Har du spørsmål om arverett? Ta kontakt med våre spesialister
Innhold om alt du trenger å vite om arveoppgjøret
Endringer i Arveloven fra 2021
Den reviderte arveloven trådte i kraft 1. januar 2021, og gjelder for alle dødsfall som har funnet sted etter denne datoen. Det betyr at arveoppgjør etter dette tidspunktet skal følge bestemmelsene i den nye loven. Det er verdt å merke seg at endringene knyttet til pliktdelsarven ble gjeldende allerede fra 1. januar 2020.
I denne artikkelen ser vi nærmere på de mest sentrale bestemmelsene i den nye arveloven.
Rettigheter til livsarvinger etter arveloven
Barn og barnebarn til avdøde – såkalte livsarvinger – har rett til en bestemt andel av arven som ikke kan fratas dem gjennom testamentariske disposisjoner. Etter gjeldende regler har livsarvingene krav på to tredeler av arvelaters formue, såkalt pliktdelsarv. Det er imidlertid fastsatt et tak for hvor stor denne andelen kan være, og denne er begrenset til 15 ganger folketrygdens grunnbeløp (G), noe som i dag tilsvarer omtrent 1,5 millioner kroner.
Som hovedregel fordeles arven likt mellom arvelaters barn. Dersom ett av barna er gått bort før arvelateren, trer vedkommendes egne barn – altså arvelaters barnebarn – inn og deler arven likt mellom seg.
Ektefellens arverett etter gjeldende arvelov
Når den avdøde etterlater seg barn eller barnebarn, har gjenlevende ektefelle krav på én fjerdedel av arven. Samtidig er det fastsatt en lovpålagt minstearv på fire ganger grunnbeløpet i folketrygden (G), som ektefellen har rett på uansett.
Dersom det ikke finnes livsarvinger, men arvelaters nærmeste slektninger er foreldre eller deres etterkommere, øker ektefellens arveandel til halvparten. I slike tilfeller er minstearven seks ganger grunnbeløpet i folketrygden.
Hvis arvelateren verken etterlater seg barn, barnebarn eller slektninger i rett opp- eller nedadstigende linje, arver ektefellen hele formuen.
Arvelaters mulighet til å begrense ektefellens arverett gjennom testament, er underlagt visse vilkår. En slik begrensning er bare gyldig dersom ektefellen ble gjort kjent med testamentet før arvelaterens død. Uansett kan ikke ektefellens rett til en minstearv tilsvarende seks ganger grunnbeløpet i folketrygden fravikes. Dersom det finnes livsarvinger, reduseres denne beskyttede minstearven til fire ganger grunnbeløpet.
Når det ikke finnes arveberettigede slektninger
Slektninger som står i et fjernt slektsforhold til avdøde, omfattes ikke av arveretten etter loven. I situasjoner der det ikke finnes noen arvinger som har krav på arv etter arvelovens regler, vil arven normalt tilfalle staten. Dette kan imidlertid unngås dersom avdøde har nedfelt en annen fordeling i et gyldig testament.
Arverett for samboere etter arveloven
En person som var i et samboerforhold med avdøde på dødstidspunktet – og som har, har hatt, eller venter barn med vedkommende – har etter loven krav på en arv tilsvarende fire ganger grunnbeløpet i folketrygden (G). Denne arveretten gjelder også selv om arvelateren etterlater seg livsarvinger.
Muligheten til å redusere samboerens arverett gjennom testament forutsetter at samboeren var kjent med testamentets innhold før dødsfallet.
Videre kan arvelater i testament bestemme at en samboer, som vedkommende har levd sammen med de siste fem årene før døden inntraff, skal ha rett på arv opptil fire ganger grunnbeløpet i folketrygden – selv om det foreligger livsarvinger og pliktdelsarv.
Opprettelse og gyldighet av testament
Alle som har fylt 18 år, har rett til å opprette testament. For at et testament skal være gyldig, må det utformes skriftlig og signeres av testator. I tillegg kreves det at to vitner, som begge må være myndige, bekrefter testators underskrift – enten ved å være til stede når dokumentet undertegnes, eller ved at testator erkjenner underskriften mens vitnene er til stede sammen eller hver for seg.
Testator står fritt til å endre eller trekke tilbake sitt testament, med mindre det foreligger en arvepakt som innebærer at vedkommende har forpliktet seg til ikke å endre, oppheve eller opprette nytt testament.
Hva kan testamenteres?
Innenfor lovens rammer kan arvelateren fritt råde over sin egen formue i testament. En viktig begrensning i testasjonsadgangen er livsarvingenes pliktdelsarv.
Arvelateren kan bestemme ved testament at en livsarving skal få pliktdelsarven utbetalt i kontanter, eller som en bestemt eiendel. Arvelater kan også bestemme at pliktdelsarven skal være arvtakerens særeie.
En dødsdisposisjon må fremgå av et testament for å være gyldig. Som dødsdisposisjon regnes avtale og gave som verken hadde eller var ment å ha realitet for arvelateren i hans eller hennes levetid. Dette gjelder blant annet gave fra en giver som snart skal dø, og som vet det.
Se mer på vår hjemmeside Advokat Oslo
