Uskifte etter arveloven av 2021 – en juridisk oversikt
Når en ektefelle eller samboer går bort, oppstår det viktige spørsmål om fordeling av arv og formue. Et sentralt begrep i denne sammenhengen er uskifte, som gir gjenlevende part rett til å overta felles bo midlertidig uten å gjennomføre full arvefordeling.
Hvem kan sitte i uskifte – regler for ektefeller og samboere etter arveloven
Når en ektefelle dør, gir arveloven den gjenlevende ektefellen rett til å overta felleseiet uten å foreta et umiddelbart arveoppgjør. Dette kalles å sitte i uskifte, og innebærer at den gjenlevende ektefellen midlertidig overtar råderetten over den avdødes formue, eiendeler og gjeld. Reglene er regulert i arveloven § 14, og gjelder i hovedsak for formue som inngår i ektefellenes felleseie.
Ved å velge uskifte utsettes arveoppgjøret med avdødes livsarvinger – som for eksempel felles barn – til den gjenlevende selv faller fra, eller velger å gjennomføre et skifte på et senere tidspunkt.
Begrensninger i retten til uskifte
Selv om arveloven som hovedregel gir gjenlevende ektefelle adgang til å overta felleseiet uskiftet, gjelder det viktige unntak når avdøde etterlater seg særkullsbarn – altså barn fra tidligere forhold.
I henhold til arveloven § 15 første ledd, er det et vilkår at særkullsbarn – eller deres etterkommere dersom barnet er avdød – samtykker uttrykkelig til at den gjenlevende ektefellen kan overta boet i uskifte. Uten slikt samtykke kan ikke gjenlevende benytte uskifteretten fullt ut.
Dersom samtykke ikke foreligger, eller gjenlevende ektefelle ikke ønsker å overta boet i uskifte med særkullsbarnas andel, har vedkommende rett til å gjennomføre et delvis skifte. Det innebærer at det gjennomføres arveoppgjør med de særskilte arvingene, mens uskifte eventuelt videreføres for felles barn.
Hvilke verdier inngår i uskifteboet, og hvilke begrensninger gjelder?
Ved uskifte overtar den gjenlevende ektefellen felleseiet etter avdøde, slik det fremgår av arveloven. Uskifteboet består av to deler: den gjenlevendes andel og avdødes andel. Dersom det ikke foreligger avtale eller særskilte bestemmelser, skal verdiene fordeles likt mellom ektefellene, altså 50/50.
Når uskifte velges, innebærer det at gjenlevende også overfører ansvar for avdødes gjeld. I situasjoner hvor gjelden overstiger boets eiendeler, kan det være lite hensiktsmessig å overta boet uskiftet. Det bør derfor gjøres en grundig vurdering av boets økonomiske situasjon før det tas stilling til om uskifte er riktig løsning.
Eiendeler som holdes utenfor uskifte
Den gjenlevende ektefellen har rett til å holde utenfor formue vedkommende tok med inn i ekteskapet, samt midler mottatt i form av arv eller gave under ekteskapet, forutsatt at disse midlene er skilt ut som særeie. Videre kan gaver, livsforsikring og arv som mottas etter at uskifte er etablert, også holdes utenfor uskifteboet dersom det kreves skifte innen tre måneder etter at midlene er mottatt, jf. arveloven § 21 annet ledd.
Når det gjelder særeie, vil dette som hovedregel ikke inngå i uskifteboet, med mindre det er bestemt i ektepakt eller arvingene uttrykkelig samtykker til dette, jf. arveloven § 21 første ledd.
Gjenlevendes råderett over uskifteboet
Selv om en gjenlevende ektefelle som sitter i uskiftebo i utgangspunktet har vid adgang til å disponere over boets midler, oppstiller arveloven klare begrensninger i råderetten, særlig for å beskytte arvingene mot verdireduserende disposisjoner.
Begrensninger i testament
Etter arveloven har arvelateren mulighet til å begrense den gjenlevendes råderett gjennom testamentariske bestemmelser. En slik begrensning er kun gyldig dersom den gjenlevende ektefellen var kjent med innholdet i testamentet på tidspunktet for dødsfallet, jf. arveloven § 17 annet punktum. Tilsvarende rettslig begrensning gjelder for samboere etter § 33.
Gaver og gavesalg – krav om forholdsmessighet
I henhold til arveloven § 23 kan den gjenlevende ektefellen ikke gi bort gaver som står i misforhold til boets samlede verdier, med mindre arvingene har gitt samtykke. Dette gjelder også ved gavesalg, altså overføringer hvor det ytes et symbolsk eller lavt vederlag – såkalt gavepregede disposisjoner.
Verken loven eller forarbeidene gir en konkret definisjon av hva som utgjør en gave, men i rettspraksis – blant annet i HR-2017-959-A – er gavebegrepet beskrevet som en formuesforskyvning fra boet til en mottaker, med hensikt om å berike denne personen. Det avgjørende er altså både verdioverføringen og intensjonen bak.
Når bortfaller retten til uskifte?
Retten til å sitte i uskifte gir gjenlevende ektefelle eller samboer mulighet til å utsette arveoppgjøret, men denne retten er ikke ubegrenset. Arveloven inneholder klare regler for når uskifteretten opphører, og det er særlig ved nye samlivsforhold eller økonomisk risiko at retten kan falle bort.
Nytt ekteskap – uskifteretten bortfaller automatisk
Dersom den gjenlevende inngår nytt ekteskap, faller retten til å sitte i uskifte automatisk bort, jf. arveloven § 27 første ledd. I slike tilfeller må boet skiftes før ekteskap inngås, med mindre arvingene samtykker til at uskiftet kan videreføres.
Samboerskap kan også utløse skifte
Også ved etablering av nytt samboerskap kan arvingene kreve at uskifteboet opphører. Dette gjelder når samboerskapet har vart i to år eller mer, eller dersom gjenlevende og ny samboer har, har hatt eller venter felles barn, jf. § 27 annet ledd. I slike tilfeller har arvingene rett til å kreve at boet skiftes og arveoppgjøret gjennomføres.
