Uskifterett etter ny arvelov – hva innebærer det?
Når en ektefelle eller samboer går bort, oppstår spørsmålet om hvordan formue og eiendeler skal fordeles mellom arvingene. I denne sammenhengen er uskifterett et sentralt juridisk begrep. Uskifte innebærer at den gjenlevende parten kan overta det samlede boet og disponere verdiene uten å gjennomføre et endelig arveoppgjør med en gang.
Ordningen gjør det mulig å videreføre det økonomiske fellesskapet midlertidig, slik at fordelingen av arven utsettes til et senere tidspunkt.
Hvem kan overta boet i uskifte?
Når en ektefelle går bort, har den som blir igjen i mange tilfeller rett til å overta boet uten å gjennomføre et fullstendig arveoppgjør umiddelbart. Dette kalles å sitte i uskifte, og innebærer at gjenlevende får midlertidig rådighet over avdødes formue, eiendeler og forpliktelser.
Uskifteordningen er særlig relevant når midlene omfattes av felleseiet, slik det fremgår av arveloven § 14.
Ved å velge uskifte utsettes oppgjøret med livsarvingene – for eksempel felles barn – til et senere tidspunkt. Arveoppgjøret gjennomføres enten når den gjenlevende selv går bort, eller dersom vedkommende ønsker å skifte boet på et tidligere tidspunkt.
Uskifte og særkullsbarn – viktige begrensninger
Selv om en gjenlevende ektefelle i utgangspunktet har adgang til å overta felleseiet uten å gjennomføre et umiddelbart arveoppgjør, gjelder det enkelte viktige begrensninger. Dette er særlig aktuelt når den avdøde hadde barn fra tidligere forhold, ofte omtalt som særkullsbarn.
I henhold til arveloven krever uskifte i slike tilfeller et klart samtykke fra særkullsbarnet eller, dersom barnet er gått bort, fra dets etterkommere. Uten et slikt samtykke har den gjenlevende ikke automatisk rett til å overta boet uskiftet.
Dersom særkullsbarn ikke ønsker å samtykke, eller gjenlevende selv ikke ønsker å overta hele boet i uskifte, kan det gjennomføres et delvis skifte. Dette innebærer at arven etter avdøde fordeles til særkullsbarn, mens den gjenværende delen av boet eventuelt videreføres i uskifte med felles barn.
Hva omfatter et uskiftebo – og hvilke begrensninger gjelder?
Når en gjenlevende ektefelle velger å benytte retten til uskifte, overtar han eller hun det samlede formuesfellesskapet – felleseiet – som eksisterte mellom partene. Uskifteboet omfatter normalt begge parters andeler, altså både avdødes og gjenlevendes verdier. Som hovedregel fordeles dette likt, slik at hver part i utgangspunktet anses å eie halvparten.
Ved å tre inn i uskifteboet overtar den gjenlevende også ansvaret for eventuell gjeld den avdøde etterlot seg. Dersom gjelden overstiger verdiene i boet, kan det i mange tilfeller være lite hensiktsmessig å overta uskiftet. Derfor er det viktig å foreta en grundig vurdering av formue og forpliktelser før man tar stilling til om uskifte skal benyttes.
Hva omfattes ikke av uskifte?
Det er ikke slik at alle eiendeler automatisk inngår i uskifteboet. Midler og eiendeler som en ektefelle brakte med seg inn i ekteskapet, samt arv eller gaver som er særeie, kan holdes utenfor. For at særeie skal unntas, må det kunne dokumenteres, for eksempel gjennom ektepakt eller vilkår fastsatt av arvelater eller giver.
Videre kan verdier som mottas etter at uskifte er etablert – slik som arv, gaver eller utbetaling fra livsforsikring – også unntas fra uskifteboet. Dette forutsetter at det innen tre måneder etter at midlene er mottatt, fremsettes krav om skifte, i tråd med bestemmelsene i arveloven § 21 annet ledd.
Hvordan kan gjenlevende ektefelle disponere verdiene i et uskiftebo?
Når en ektefelle velger å sitte i uskifte, gis det som hovedregel betydelig adgang til å forvalte og disponere boets eiendeler og midler. Denne handlefriheten er likevel ikke ubegrenset. Arveloven setter noen viktige rammer for å beskytte arvingene mot økonomisk tap som kan følge av urimelige disposisjoner.
Testamentariske føringer på disposisjonsretten
Den som har gått bort, kan i testament ha fastsatt bestemmelser som begrenser hvordan gjenlevende ektefelle kan bruke boets formue. For at slike begrensninger skal være bindende, må ektefellen ha kjent til testamentets innhold på tidspunktet for dødsfallet, jf. arveloven § 17. Tilsvarende regler gjelder for samboere, regulert i § 33.
Gaver og overføringer med gavepreg – hva er tillatt?
Etter arveloven § 23 kan den gjenlevende ikke gi bort gjenstander eller verdier som står i klart misforhold til boets samlede verdi, med mindre arvingene uttrykkelig samtykker. Dette gjelder også transaksjoner som i realiteten er gaver, for eksempel salg til en pris som ligger vesentlig under markedsverdi.
Loven definerer ikke nøyaktig hva som anses som gave, men Høyesterett har i dom HR-2017-959-A uttalt at en gave foreligger når det skjer en formuesoverføring fra uskifteboet til andre med formål å begunstige mottakeren. Det vil derfor alltid gjøres en konkret vurdering av både overføringens størrelse og motivasjonen bak handlingen.
Når opphører retten til uskifte?
Retten til uskifte gir gjenlevende ektefelle eller samboer mulighet til å utsette det endelige arveoppgjøret, men denne adgangen er ikke ubegrenset. Arveloven angir tydelige situasjoner der uskifteretten opphører, særlig når endringer i den gjenlevendes livssituasjon kan få betydning for arvingene og deres rettigheter.
Nytt ekteskap medfører oppgjør av uskifteboet
Dersom den som sitter i uskifte planlegger å inngå et nytt ekteskap, må boet skiftes før ekteskapet kan inngås. Retten til uskifte bortfaller automatisk når nytt ekteskap registreres, jf. arveloven § 27 første ledd. Det er likevel adgang til å videreføre uskifte dersom arvingene gir sitt uttrykkelige samtykke til dette.
Nytt samboerskap kan utløse krav om skifte
Et nytt samboerforhold kan også medføre at uskifteboet må oppgjøres. Dette gjelder i tilfeller hvor samboerskapet har vart i minst to år, eller dersom gjenlevende og den nye samboeren har – eller venter – felles barn, jf. § 27 annet ledd. Under slike omstendigheter har arvingene rett til å kreve at arveoppgjøret gjennomføres, og at boet fordeles.
